Invasive myggarter

Invasive myggarter – nye mygg i Europa

Mygg har funnet sted i Europa i tusenvis av år, men de siste tiårene har flere nye invasive myggarter begynt å spre seg i regionen. Disse artene har opprinnelig levd i andre deler av verden, men har etablert seg i Europa gjennom internasjonal handel, transport og endret klima.

Flere av disse myggene skiller seg fra de artene som tradisjonelt finnes i Norden. De kan ha andre atferdsmønstre, andre leveområder og i noen tilfeller også mulighet til å spre sykdommer som tidligere ikke har forekommet i Europa.

I denne guiden går vi gjennom:

• hva invasive myggarter er
• hvordan de spres
• hvilke arter som er vanligst i Europa
• hvilke risikoer de kan innebære
• hvordan forskere og myndigheter overvåker dem

Hva er en invasiv myggart?

En invasiv art er en art som introduseres i et område der den ikke tidligere har forekommet naturlig, og som deretter begynner å spre seg og etablere populasjoner.

Når det gjelder mygg betyr dette ofte at arten:

• transporteres til nye områder via mennesker
• tåler klimaet i det nye området
• finner egnede steder å legge egg
• begynner å formere seg lokalt

Mange invasive myggarter tilhører slekten Aedes, som også omfatter flere arter kjent for å kunne spre virus mellom mennesker.

Det betyr ikke at alle invasive mygg sprer sykdommer, men noen arter har den biologiske evnen til å gjøre det under riktige forhold.

Hvordan sprer invasive myggarter seg?

Spredningen av invasive myggarter skjer nesten alltid gjennom menneskelig aktivitet. Mygg kan reise lange avstander i ulike typer transport og varer.

De vanligste spredningsveiene er:

Internasjonal handel

Egg fra enkelte myggarter kan overleve lenge i tørre omgivelser. Det gjør at de kan transporteres i for eksempel:

• bildekk
• containere
• plantefrakt
• bambus eller prydplanter

Når eggene deretter kommer i kontakt med vann, kan de klekkes.

Transport og reising

Mygg kan også følge med i:

• lastebiler
• skip
• fly
• turistreiser

Dette gjør at arter raskt kan flyttes mellom ulike land.

Klimaforandringer

Et varmere klima gir enkelte arter bedre overlevelsesmuligheter i Europa.

Temperatur, nedbør og lengre somre kan skape forhold som gjør det mulig for nye arter å etablere seg lenger nord enn tidligere.

Hvilke risikoer kan invasive myggarter medføre?

De fleste invasive mygg forårsaker først og fremst økt irritasjon og flere stikk.

Men noen arter kan også ha medisinsk betydning fordi de kan fungere som vektorer, altså bærere av virus.

Risikoene avhenger av flere faktorer:

• om viruset finnes i området
• hvor mange mygg som finnes
• hvor ofte mennesker blir stukket

I Europa har man ved enkelte anledninger sett lokale utbrudd av sykdommer som dengue og chikungunya i områder hvor tigermyggen har etablert seg.

Risikoen for større sykdomsutbrudd i Nord-Europa er i dag svært lav.

Dette skyldes blant annet:

• klimaet
• begrenset etablering av relevante myggarter
• effektive overvåkingssystemer

Forskere følger imidlertid utviklingen nøye siden klima og global handel kan endre situasjonen over tid.

Vanlige invasive myggarter i Europa

Flere arter har i løpet av de siste tiårene etablert seg i Europa. De mest kjente er:

• asiatisk tigermygg (Aedes albopictus)
• gulefebermygg (Aedes aegypti)
• japansk buskmygg (Aedes japonicus)
• koreansk buskmygg (Aedes koreicus)

En annen mygg som skiller seg fra den vanlige skogmyggen er den såkalte tunnelbanemyggen, ofte kalt London Underground mosquito (Culex pipiens f. molestus). Den regnes ikke som en invasiv art, men er likevel interessant fordi den er kuldetolerant og har tilpasset seg å leve i bymiljøer.

Sammendrag

Invasive myggarter er mygg som har spredt seg til nye deler av verden gjennom menneskelig aktivitet. Flere slike arter har i løpet av de siste tiårene etablert seg i Europa.

Den mest kjente er den asiatiske tigermyggen (Aedes albopictus), men også arter som japansk buskmygg (Aedes japonicus) og koreansk buskmygg (Aedes koreicus) forekommer i regionen.

Selv om enkelte arter kan spre virus, er risikoen for større sykdomsutbrudd i Nord-Europa fortsatt lav. Samtidig følger forskere utviklingen nøye fordi klimaforandringer og global handel kan påvirke spredningen i fremtiden.

Gjennom overvåkning, forskning og forebyggende tiltak er det mulig å bedre forstå og håndtere disse nye myggartene.

Referanser: 

• European Centre for Disease Prevention and Control
• Uppsala Universitet
• Artfaktabanken
• Mosquito Alert
• iNaturalist